Hvert år dør rundt 170 000 mennesker i Nederland. Nå vil regjeringen modernisere reglene for hva som kan skje med kroppen etter døden. Den 25. september ble forslaget til en ny lov, Wet bestemming lichamen overledenen, sendt til Raad van State, landets rådgivende organ i lovgivningsspørsmål. Loven skal erstatte dagens Wet op de lijkbezorging.
En av de største endringene er at alkalisk hydrolyse skal tillates som et alternativ til gravlegging og kremasjon.
Metoden kalles ofte resomering eller vannkremasjon og innebærer, i motsetning til tradisjonell kremasjon, at kroppen ikke brennes. I stedet brytes kroppens organiske materiale ned i en lukket beholder ved hjelp av vann, en alkalisk løsning og varme. Tilbake blir blant annet de mineralske bestanddelene i knoklene, som kan bearbeides til et pulver og utleveres til de etterlatte.
Eftertid har tidligere skrevet mer utførlig om hvordan resomering fungerer og diskusjonen rundt metoden. Resomering – kan vann erstatte kremasjon?
Flere års arbeid ligger bak forslaget
At alkalisk hydrolyse nå er tatt inn i lovforslaget, er resultatet av en prosess som har pågått i flere år.
Allerede i 2020 vurderte det nederlandske helserådet, Gezondheidsraad, at alkalisk hydrolyse kunne tillates. Vurderingen tok utgangspunkt i et rammeverk med tre kjerneverdier: sikkerhet, verdighet og bærekraft. Spørsmålet ble vurdert på nytt i 2025, da helserådet undersøkte både alkalisk hydrolyse og human kompostering. Rådet fant da ingen grunn til å endre sin tidligere vurdering av alkalisk hydrolyse, mens kunnskapsgrunnlaget for human kompostering fortsatt ble ansett som utilstrekkelig.
Regjeringen går nå videre med alkalisk hydrolyse i forslaget til den nye loven.
To avdøde i samme kiste
Lovforslaget inneholder samtidig endringer som går langt utover spørsmålet om vannkremasjon.
Regjeringen vil at to avdøde skal kunne ligge i samme kiste ved gravlegging eller kremasjon. Ifølge forslaget skal dette også være mulig ved resomering.
En urne med asken etter en person som døde tidligere, skal dessuten kunne plasseres i samme kiste ved gravlegging. Det kan for eksempel gjøre det mulig for to personer som døde på ulike tidspunkter, å få sitt endelige hvilested sammen.
Forslaget gjenspeiler et uttalt mål med den nye loven: å gi større rom for den avdødes ønsker om hvordan den endelige avskjeden skal utformes.
Enklere gravlegging innen ett døgn
Reglene for svært raske gravlegginger foreslås også endret. Ifølge regjeringen skal prosedyren for å gravlegge en avdød innen 24 timer bli enklere.
Lovforslaget inneholder også endringer knyttet til undersøkelser av dødsfall. Politi og rettsmedisinere skal få større muligheter til å undersøke både kroppen og stedet der en avdød er funnet når det er mistanke om at dødsfallet ikke skyldes naturlige årsaker.
Flere europeiske land ser på regelverket
Nederland er ikke alene om å vurdere regelverket for nye metoder.
I Skottland trådte et eget regelverk for hydrolyse i kraft 2. mars 2026. Der er hydrolyse nå tatt inn i lovgivningen som et tredje alternativ for håndtering av menneskelige levninger, ved siden av gravlegging og kremasjon.
I England og Wales publiserte Law Commission 4. juni 2026 en sluttrapport sammen med utkast til lovgivning. Rapporten anbefaler et rammeverk som i fremtiden kan brukes til å godkjenne nye metoder, blant annet alkalisk hydrolyse.
I Norge er lovverket fortsatt bygget rundt gravlegging og kremasjon
I Norge reguleres gravferd gjennom gravplassloven. Loven fastsetter blant annet regler for gravlegging og kremasjon, og krever at kremasjon skal skje i et godkjent krematorium.
Alkalisk hydrolyse er ikke etablert som et tilsvarende alternativ i dagens norske regelverk. En nordmann som ønsker resomering, har derfor ikke den samme muligheten innenfor norsk gravferdsvirksomhet som lovforslaget nå tar sikte på å åpne for i Nederland.
Utviklingen i Nederland viser dermed en forskjell som også er relevant fra norsk ståsted: mens det norske regelverket fortsatt bygger på gravlegging og kremasjon, vurderer flere europeiske land hvordan nye metoder skal få plass i lovgivningen.
Det nederlandske forslaget er ennå ikke vedtatt. Raad van State skal nå granske det og avgi sin uttalelse. Deretter kan regjeringen gå videre med forslaget til parlamentet.
Vannkremasjon er altså ennå ikke lovlig i Nederland. Men etter flere års utredninger har spørsmålet tatt et tydelig skritt fra diskusjon til konkret lovgivning.