Kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet klokken 06.35 fredag 28. august. Etter begravelsen i Oslo domkirke ble kisten ført i prosesjon til Akershus slottskirke, der det ble holdt en privat minnestund før kisten ble senket ned i krypten. Ifølge Kongehuset ble den senere plassert i sarkofagen.
En beslutning som ble tatt på forhånd
Historien begynte to år tidligere. I 2024 ble det besluttet å lage en ny sarkofag som siste hvilested for både kong Harald og dronning Sonja. Oppdraget gikk til arkitektkontoret Snøhetta, med Kjetil Trædal Thorsen som ansvarlig, i tråd med kongeparets egne ønsker. Arbeidet fikk ikke fotograferes av mediene.
Kongen forholdt seg selv til prosjektet. Da kostnaden på 20 millioner kroner i statsbudsjettet ble diskutert, spøkte han under stortingsmiddagen med at posten kunne få en til å tenke på egyptiske pyramider. Ifølge Dagbladet takket han myndighetene for omtanken «i det hinsidige», håpet at sarkofagen ville være godt polstret og påpekte at de tross alt skulle være der en stund.
At sarkofagen skulle finnes, hadde altså vært kjent lenge, men ikke hvordan den så ut. Ifølge Dagbladet ble den ferdigstilt tidligere i september, altså etter kongens død, men før begravelsen. Slottet bekreftet at den var ferdig, men opplyste at offentligheten ikke skulle få se den før kongen var lagt til hvile i den. Den 18. september ble den vist frem.
Et skip for to
Sarkofagen er utformet som et fartøy med rundet bunn. Kongehuset beskriver formen som inspirert av Haralds nære forhold til havet: skroget beskytter det som befinner seg om bord og bærer det trygt videre. Motivet knytter ifølge hoffet an til eldre tiders skipsbegravelser. Materialet, olivinstein fra Sunnmøre, forklarer hoffet med dronning Sonjas turer i området: Hun har vandret mye i norsk natur og kjenner Sunnmøre svært godt. Det er hoffets tolkning av utformingen, ikke noe som er dokumentert andre steder.
Men formen og materialet forteller bare en del av historien. Sarkofagen er også bygget for to. Kongehuset opplyser at dronning Sonja skal hvile der sammen med Harald den dagen hun dør.
Menneskene bak
Sarkofagen består av ti store deler av stein fra Vassbakkedalen i Volda. Steindelene ble bearbeidet og ferdigstilt hos Johansen Monumenthuggeri i Skjeberg i Østfold, som også installerte sarkofagen. Askim Mekaniske Verksted forsterket steinen med stål, og de grønne peridotsteinene i kronene ble kuttet og slipt av Harald Kvarsvik og Berit Marie Engvik på Averøy. Regaliesymbolene ble støpt i bronse hos Kristiania Kunst- & Metalstøberi, og bokstavene ble vannskåret i Sande i Vestfold.
Bak det kongelige oppdraget finner vi altså yrker som også er kjent fra langt mer hverdagslige gravminner: steinhuggere, metallhåndverkere og montører.
Et rom som venter
Mausoleet på Akershus rommer nå tre doble sarkofager. I den hvite hviler kong Haakon VII og dronning Maud, og i den mørkegrønne kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Den nye står til venstre for dem.
Sarkofagen ble fra begynnelsen skapt for to mennesker. Nå har den fått sin første beboer. Ved siden av kong Harald finnes plassen som hele tiden har vært tiltenkt dronning Sonja, noe som gjør den til både en ferdig grav og et sted som fortsatt venter.