Spørsmålet om assistert død har lenge vært et av de mest omdiskuterte etiske temaene i fransk helsevesen. Lovforslaget ble vedtatt med 291 stemmer for, 241 mot og 29 avholdende, etter en lovprosess som har pågått i over ett år.
Hvem omfattes – og hvem gjør det ikke?
Ifølge lovforslaget skal retten til assistert død gjelde personer som er minst 18 år, er franske statsborgere eller har fast og lovlig opphold i Frankrike, og som er samtykkekompetente. De må lide av en uhelbredelig og livstruende sykdom i et fremskredent eller terminalt stadium, med smerter eller annen lidelse som ikke kan lindres, eller som pasienten selv opplever som uutholdelig.
En viktig avgrensning er at personer med psykiatriske sykdommer eller nevrodegenerative sykdommer, som for eksempel Alzheimers sykdom, ikke omfattes av lovforslaget.
Søknaden vurderes av en lege gjennom en kollegial prosess. Deretter følger en betenkningstid før pasienten kan gå videre. Blir søknaden godkjent, skrives et dødelig legemiddel ut. Pasienten skal som hovedregel administrere legemiddelet selv, men kan få hjelp av lege eller sykepleier dersom dette ikke er mulig. En samvittighetsklausul gir helsepersonell rett til å reservere seg mot å medvirke.
Lovforslaget inneholder også en beskyttelsesklausul som ble tatt inn etter kritikk. Legen skal forsikre seg om at pasienten har hatt tilgang til palliativ behandling dersom pasienten ønsker det. Bakgrunnen er en bekymring for at manglende tilgang til lindrende behandling – snarere enn et fritt valg – skal føre til ønsker om assistert død.
Frankrike i en europeisk sammenheng
Dersom loven trer i kraft, slutter Frankrike seg til en gruppe europeiske land som allerede har en eller annen form for assistert død eller aktiv dødshjelp, blant annet Nederland, Belgia, Sveits og Spania. Lovgivningen varierer imidlertid fra land til land, både når det gjelder hvem som omfattes og hvordan prosessen gjennomføres.
Et omdiskutert spørsmål
Debatten har først og fremst dreid seg om to spørsmål. For det første finnes det en bekymring for at alvorlig syke eller eldre mennesker kan føle seg presset til å velge assistert død. For det andre har det vært reist spørsmål om ordningen kan påvirke ressursene til palliativ behandling. Beskyttelsesklausulen om palliativ behandling er et direkte svar på denne kritikken.
Situasjonen i Norden
Ingen av de fem nordiske landene har i dag innført aktiv dødshjelp eller en ordning tilsvarende det franske lovforslaget. Spørsmålet diskuteres likevel i ulik grad i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island.
I Norge og Sverige er aktiv dødshjelp forbudt, og det er ikke innført noen tilsvarende lovgivning. I Finland behandler Riksdagen et nytt innbyggerinitiativ om en eutanasilov, etter at et tidligere initiativ ble avvist i 2018. I Danmark er det straffbart å drepe en annen person etter vedkommendes uttrykkelige ønske, mens palliativ sedering og beslutninger om å avstå fra livsforlengende behandling er en del av den lovlige behandlingen ved livets slutt. Også på Island er assistert død forbudt, men spørsmålet har vært gjenstand for politiske initiativer.
Hva skjer videre?
Loven kan ikke tre i kraft før Frankrikes konstitusjonelle råd har vurdert den. Statsminister Sébastien Lecornu har opplyst at han ønsker at rådet særlig skal vurdere tre forhold: hvor lang tid en person skal ha til å trekke søknaden tilbake, hvordan personer under vergemål eller annen rettslig representasjon skal kunne gi et fritt og informert samtykke, og hvordan samvittighetsklausulen skal fungere ved institusjoner som er spesialisert på palliativ behandling. Rådet kan godkjenne, endre eller underkjenne deler av lovforslaget.
Fakta: Hva er forskjellen?
Aktiv dødshjelp
En annen person, som oftest en lege, administrerer den dødelige behandlingen.
Assistert død
Pasienten tar selv den endelige beslutningen og administrerer som hovedregel selv legemiddelet som er skrevet ut.
Palliativ behandling
Behandling og omsorg som har som mål å lindre lidelse og gi best mulig livskvalitet når sykdom ikke lenger kan helbredes.
Kilder: AP News, Assemblée nationale, Conseil constitutionnel, Store medisinske leksikon, Retsinformation, Sundhedsstyrelsen, Eduskunta, Statens medicinsk-etiska råd (SMER) og Althingi.