I en forskningsartikkel av Karin Wenzelberg, publisert via Göteborgs universitet, beskrives hvordan dødsannonser de siste tiårene har blitt stadig mer personlige. Symbolene brukes nå oftere til å uttrykke den avdødes identitet enn religiøs tilhørighet.

Bak forskningen står Lena Rogström, dosent i svensk språk ved Göteborgs universitet, og Catrin Norrby, professor i nordiske språk ved Stockholms universitet. Sammen analyserte de over 1 000 dødsannonser fra Dagens Nyheter, Svenska Dagbladet og Hufvudstadsbladet fra årene 2019–2020.

Fra religiøst symbol til personlig fortelling

Da de første dødsannonsene begynte å bli publisert på 1800-tallet, var de små og nøkterne kunngjøringer. Først mot midten av århundret fikk annonsene den formen som fortsatt er gjenkjennelig i dag: en innrammet annonse med navn, datoer, symbol og informasjon om begravelsen.

Symbolene var lenge nesten utelukkende religiøse. Korset dominerte fullstendig, noen ganger sammen med davidsstjernen eller symboler knyttet til ulike ordener. Men ifølge forskerne kom et viktig vendepunkt i 1976, da en dødsannonse ble publisert med en blomst i stedet for et kors.

Siden den gang har utviklingen skutt fart. I dag brukes symboler som ofte speiler den avdødes personlighet, yrke, interesser eller livsstil. Det kan være alt fra seilbåter og hunder til verktøy, vinglass eller emblemet til et favorittlag.

– Det virker å bli stadig viktigere å uttrykke den avdødes identitet i disse offentlige dødsannonsene, sier Lena Rogström i Karin Wenzelbergs artikkel.

Forskerne beskriver også hvordan enkelte symboler har blitt så personlige at de egentlig bare forstås av den nærmeste kretsen. Et eksempel som trekkes frem i forskningen, er en rykende kaffekopp. For utenforstående kan symbolet virke vanskelig å tolke, men for familien har det sannsynligvis hatt en sterk og privat betydning.

Sorgen blir mer personlig

Forskningen viser samtidig at selve strukturen i dødsannonsene har forandret seg overraskende lite gjennom de siste hundre årene. Den typiske oppbygningen består fortsatt av symbol, navn, fødsels- og dødsdato, minnevers og informasjon om begravelsen.

Men innholdet har blitt mer personlig og nært. Tidligere nøyde man seg ofte med formuleringer som «slekt og venner». I dag spesifiseres relasjonene i langt større grad. Svigerfar, bonusbarn, bestefar og oldefar får stadig oftere plass i annonsene.

Også språkbruken har endret seg noe. Ord som «elskede» brukes oftere enn de mer formelle uttrykkene fra tidligere, selv om informasjonen nederst i annonsen fortsatt preges av tradisjonelle formuleringer.

Ifølge forskerne kan utviklingen speile både endrede familiestrukturer og et større behov for å uttrykke nærhet, tilhørighet og identitet offentlig.

Et offentlig minne om et privat liv

Til tross for digitaliseringen av store deler av hverdagslivet lever dødsannonsen videre som en av få familieannonser som fortsatt har en naturlig plass i morgenavisene. Samtidig blir også disse annonsene stadig mer personlige og identitetsbærende.

I mange svenske annonser har korset gradvis måttet gi plass til symboler som forteller noe om hvem mennesket var i livet, ikke bare at personen er død. Det gjør dødsannonsen til noe mer enn praktisk informasjon om en begravelse. Den blir også et siste offentlig portrett av et menneske.

Fra avisannonse til digitalt minne

Forskningen viser tydelig at behovet for å løfte frem det unike mennesket og den personlige fortellingen er sterkere enn noen gang. Samtidig har det tradisjonelle formatet for dødsannonser forandret seg overraskende lite.

Kanskje er det derfor stadig flere minner og historier i dag flytter videre til digitale rom. Der begrenses ikke sorgen av avisformat eller symbolbibliotek, men kan vokse gjennom bilder, musikk, tekster og personlige fortellinger som fortsetter å leve lenge etter at annonsen ble publisert.

Det sier noe om vår tid. Behovet for ritualer og offentlige avskjeder er fortsatt sterkt, men uttrykkene for dem er i ferd med å forandre seg.

Kilde: Göteborgs universitet. Tekstgrunnlag av Karin Wenzelberg.