Den berømte ismannen fortsetter dermed å gi forskerne ny innsikt, denne gangen gjennom noe så hverdagslig som et brød.

Ötzi er et av verdens mest studerte arkeologiske funn. Siden kroppen ble oppdaget i Ötztal-Alpene på grensen mellom Italia og Østerrike, har forskere undersøkt alt fra klær og utstyr til DNA, helse, kosthold og levekår.

Nå har forskerne rettet oppmerksomheten mot en annen del av historien: mikroorganismene som var en del av livsmiljøet hans.

Et uvanlig eksperiment

Som en del av forskningen på Ötzis mikrobiom har forskere analysert mikroorganismer som er identifisert i prøver knyttet til ismannen. Arbeidet førte til at en historisk gjærkultur kunne gjenskapes og brukes i et uvanlig eksperiment.

Resultatet ble et nybakt surdeigsbrød.

Prosjektet har vekket oppsikt langt utenfor forskningsmiljøene, ikke minst på grunn av den spesielle kombinasjonen av arkeologi, mikrobiologi og mattradisjoner.

For forskerne handler arbeidet imidlertid om langt mer enn et spektakulært bakeeksperiment.

Et vindu inn i hverdagen

Historiske funn forbindes ofte med våpen, redskaper og store historiske hendelser. Mikroorganismer forteller en annen historie.

Ved å studere gamle gjærstammer, bakterier og andre mikrober håper forskerne å få en bedre forståelse av menneskers hverdag: hvordan mat ble fremstilt, hvordan råvarer ble oppbevart, og hvilke mikrobiologiske prosesser som omgav mennesker for flere tusen år siden.

På den måten kan selv noe så enkelt som et brød bidra til ny kunnskap om livet i kobberalderen.

Forskningen fortsetter

I mer enn tre tiår har Ötzi hjulpet forskere med å forstå hvordan mennesker levde i Europa for over fem årtusener siden. Moderne DNA-teknologi og mikrobiologiske analyser gjør det mulig å finne nye puslespillbrikker i materiale som tidligere var umulig å undersøke.

Forskergruppen planlegger nå å videreføre eksperimentene, blant annet ved å bruke den samme gjærkulturen i forsøk på å brygge øl.


Fakta: Hvem var Ötzi?

Ötzi er navnet på mannen som ble funnet frosset inn i Ötztal-Alpene mellom Italia og Østerrike i 1991.

Han levde omkring 3300 år før vår tidsregning og var rundt 45 år gammel da han døde. Takket være den unike bevaringen i is har forskere kunnet studere ham i en detaljrikdom som er sjelden for denne tidsperioden.

Funnet har blant annet gitt kunnskap om:

  • Menneskers kosthold i kobberalderen

  • Tidlige sykdommer og helsetilstander

  • Klær, redskaper og hverdagsliv

  • DNA og genetisk opphav

  • Tatoveringer og kroppspleie

  • Mikrobiomet hos forhistoriske mennesker

I dag oppbevares Ötzi ved Sør-Tyrols arkeologiske museum i Bolzano i Italia.

Kilder: Eurac Research, Smithsonian Magazine og tidligere publisert forskning om Ötzi.