I en ny utlysning i forkant av et kommende temanummer konstaterer redaktørene at forskning på barn og død fortsatt er begrenset. Samtidig mener de at døden, selv om den ofte plasseres utenfor forestillingen om en trygg og beskyttet barndom, er til stede i mange barns liv.
Et område som lenge har havnet i skyggen
Ifølge utlysningen har forskning på død og sorg i hovedsak tatt utgangspunkt i voksnes perspektiver. Barn har vært underrepresentert innen forskningsfeltet som studerer død, tap og sorgprosesser.
Redaktørene peker samtidig på at døden er til stede i barns hverdag på mange ulike måter. Barn kan miste familiemedlemmer, venner eller kjæledyr. De møter også spørsmål om død og tap gjennom en samtid preget av klimaendringer, artsutryddelse, krig og andre konflikter.
At temaet har fått begrenset plass i forskningen står derfor i kontrast til betydningen det har i mange barns liv.
Barns egne perspektiver
Et sentralt utgangspunkt for temanummeret er at barn ikke bare tar del i voksnes forklaringer om døden.
Forskning som trekkes frem i utlysningen viser at barn selv reflekterer over død, tap og hva som skjer etter livet. Studier peker også på at barn noen ganger har videre forestillinger enn voksne om hvem eller hva det kan sørges over.
Det kommende temanummeret ønsker bidrag fra en rekke ulike forskningsområder. Blant temaene som nevnes er barns rolle i gravferder og andre ritualer, sorg i sosiale medier, døden i kunst og kultur, barns erfaringer med krig og konflikt, religion, filosofi, utdanning og minnekultur.
Å bryte stillheten
Utlysningen presenterer ingen nye forskningsresultater. Derimot peker den på et spørsmål som lenge har hatt en tilbaketrukket plass innen nordisk barndomsforskning.
Når tidsskriftet Barn nå igjen velger å vie et helt temanummer til død og sorg, handler det derfor ikke bare om et forskningsprosjekt. Det er også et tegn på at barns egne erfaringer med tap, minner og avskjed igjen begynner å få plass i den akademiske samtalen.
Artikkelen bygger på forskningsutlysningen «Death and grief in Nordic childhoods», publisert av tidsskriftet Barn 2. juni 2026.
