To hvite urner ble senket i jorden på Norra kyrkogården i Lund. De inneholdt levninger som hadde vært oppbevart i glasskrukker i flere tiår – det som var igjen av den såkalte Broman-samlingen.

Den 13. oktober tok Lunds universitet farvel med fostrene og de dødfødte barna som en gang ble samlet inn til medisinsk forskning. Gravleggingen fant sted på kirkegårdens barnegravfelt, med korsang og taler fra universitetets representanter.

– Farvel, små barn, innledet rektor Erik Renström talen sin, ifølge universitetets beskrivelse av seremonien.

Ingen opplysninger om at mødrene ble spurt

Historien bak gravleggingen går tilbake til første halvdel av 1900-tallet.

Anatomen Ivar Broman forsket på fosterutvikling og bygget opp en omfattende samling gjennom et nettverk av leger og jordmødre. Levningene kom fra sykehus i Sverige, særlig i Skåne. Innsamlingen foregikk fra 1920- til 1950-årene og omfattet mer enn 1 100 fostre og barn.

Men hva visste kvinnene som hadde mistet barna sine, om hva som skjedde etterpå?

Ifølge SVTs omtale av universitetets granskning finnes det ingen opplysninger om at kvinnene ble spurt. Ingenting tyder heller på at leger eller jordmødre forsøkte å innhente samtykke.

Dette fikk stor betydning for universitetets beslutning om å avvikle samlingen. Dekanen ved Det medisinske fakultet, Maria Björkqvist, beskrev innsamlingen som uetisk og krenkende etter dagens etiske normer. Universitetet ønsket ikke å videreføre krenkelsen ved å beholde levningene.

Levningene gravlegges, historien bevares

I 2025 fikk professor Bo Ahrén i oppdrag å undersøke samlingens historie, forskningsverdi og fremtid.

Da var det 234 preparater igjen, fordelt på 185 glasskrukker. Materialet omfattet både hele fostre og dødfødte barn og deler av fostre. De gjenværende preparatene hadde ikke vært brukt i forskning siden innsamlingen ble avsluttet.

Fotografier, konserveringsrapporter, brev og andre dokumenter er derimot bevart. Granskningen konkluderte med at dokumentasjonen er tilstrekkelig til at samlingens historie fortsatt kan studeres, også etter gravleggingen.

Et farvel med ord fra deres egen tid

Under seremonien sang Sankt Johannes kammerkor. Sykehusprest Olof Bråliden benyttet en eldre gravferdsliturgi, valgt for å gjenspeile tiden da fostrene og barna skulle ha blitt gravlagt.

Rektor Erik Renström snakket om forskningens ansvar og om hvordan jakten på ny kunnskap må ta hensyn til menneskers integritet, samtykke og verdighet.

Deretter senket han og dekan Maria Björkqvist urnene i graven. Det skal reises en minnestein på stedet.

– Kjære barn, dere rakk aldri å leve livene deres. Nå tar vi farvel. Farvel, avsluttet Renström.